Tilskotsordningar

Produksjonstilskot er ei samlenemning for fleire tilskotsordningar i jordbruket. Ordningane skal bidra til eit aktivt og berekraftig jordbruk.

Føretak som driv vanleg jordbruksproduksjon kan søkje om produksjonstilskot. Målet er å støtte opp under dei nasjonale måla for jordbruket. Tilskotsordningane skal mellom anna bidra til å jamne ut inntekter mellom ulike produksjonar, ta vare på kulturlandskapet og stimulere til beiting.

Tilskot til avløysing ved ferie og fritid er ei refusjonsordning som gir jordbruksføretak moglegheit til å ta ut ferie og fritid.

Produksjonstilskot omfattar tilskotsordningane:

• Arealtilskot
• Kulturlandskapstilskot
• Tilskot for husdyr
• Tilskot for dyr på beite
• Tilskot for dyr på utmarksbeite
• Driftstilskot til mjølkeproduksjon
• Driftstilskot til spesialisert storfekjøttproduksjon
• Tilskot til små og mellomstore mjølkebruk
• Tilskot for bevaringsverdige husdyrraser
• Arealtilskot til økologisk landbruk
• Tilskot til økologisk husdyrproduksjon
• Distriktstilskot til frukt, bær og veksthusgrønnsaker

Du søker også om tilskot til avløysing ved ferie og fritid i same søknadsskjema. 

Det er to søknadsfristar og ei utbetaling av produksjons- og avløysartilskot per år. 

• Søknadsfrist for del 1 av søknaden er 15. mars, med teljedato 1. mars. 
• Søknadsfrist for del 2 av søknaden er 15. oktober, med teljedato 1. oktober. 

Ved del 1 av søknaden er det husdyrprodusentar som kan levere søknad. Ved del 2 kan både husdyr- og planteprodusentar levere søknad.

Gå til Søknadsskjema her

Landbrukskontoret behandlar søknader om produksjonstilskot. Ta kontakt dersom du har spørsmål om ordninga eller ønskjer rettleiing i søknadsprosessen.

SMIL-ordninga gir tilskot til tiltak som tek vare på kulturlandskap og miljø i landbruket.

Føremålet med SMIL-ordninga

Føremålet med SMIL-ordninga er å ta vare på natur- og kulturminneverdiar i jordbruket sitt kulturlandskap, og å redusere forureining frå landbruket. Ordninga skal leggje til rette for tiltak som er tilpassa lokale behov og utfordringar.

Det kan søkjast tilskot til:

• Kulturlandskapstiltak
• Planleggings- og tilretteleggingstiltak
• Forureiningstiltak

Kven kan søkje:

• For å få tilskot må tiltaket gjennomførast på ein landbrukseigedom med tilskotsberettiga jordbruksproduksjon. Eigaren kan søkje, også dersom arealet er leigd bort. Leigetakar kan søkje dersom eigaren har gitt godkjenning.
• Søkjar må ha gjødslingsplan, journal for plantevernmiddel og kart over eigd og leigd jordbruksareal. Område med miljøverdiar, som kulturminne, biologisk mangfald og areal med risiko for avrenning, skal vere kartfesta og skildra.

Tiltaket må ikkje vere sett i gang før tilskotet er innvilga.

Les meir om SMIL-ordninga her

Søknadar sendast inn digitalt her

Søknadsfristen for SMIL- midlane er 1. juni kvart år.

Dei regionale miljøtilskota skal stimulere til auka miljøinnsats i jordbruket utover det som ligg i nasjonale ordningar. Kvart fylke har eit eige miljøprogram som skildrar utfordringar og mål for miljø og klima i jordbruket.

I Innlandet er målet å ta vare på eit variert og ope kultur- og seterlandskap, og å bevare og utvikle natur- og miljøverdiar gjennom aktiv drift. Jordbruket skal drivast på ein miljøvenleg måte, med god agronomi som tek vare på produksjonsgrunnlaget og reduserer forureining og klimagassutslepp.

Tilskotsformåla er definert i eiga forskrift. Desse er mellom anna:

• Drift av bratt areal
• Drift av beitelag 
• Beiting av verdifulle jordbrukslandskap i innmark (gjeld for Bøverdalen og Bråtågrenda)
• Slått av slåttemyr og slåttemark
• Skjøtsel av biologisk verdifulle areal
• Sonar for pollinerande insekt
• Drift av seter (NB! Minst fire veker per sesong)
• Skjøtsel av freda kulturminner
• Skjøtsel av jordbruksareal i seterområder
• Ingen jordarbeiding om høsten (gjeld kun enkelte vekster)
• Spreiing av husdyrgjødsel etter definerte vilkår
• Ugrasharving i åker
• Klimarådgjeving

Alle jordbruksføretak som har rett på produksjonstilskot kan søke på desse, og tilskota blir tildelt etter standardvilkår og faste satsar til alle som tilfredsstiller vilkåra. I tillegg kan organiserte beitelag søke om tilskot til årleg drift, basert på talet på dyr sleppt på beite i utmark.

Søknadsrettleiing

• Veiledningshefte for ordninga
• Rettleiing i bruk av kartløysinga i søknaden (PDF, 5 MB)

Søknadsfrist: 15. oktober 

Søknadsskjema og meir info finn du her på:

• Landbruksdirektoratet.no 
• Statsforvaltaren i innlandet

Tilskot til drenering

Du kan søkje om tilskot til drenering av jordbruksareal dersom du eig eller leiger areal som treng betre drenering. Ordninga gjeld for jordbruksareal som tidlegare er grøfta, eller planerte areal. Målet er å betre dreneringa, auke produksjonen og redusere avrenning av næringsstoff.

Kven kan søkje

Du kan søkje dersom du eig eller leiger jordbruksareal der det blir drive tilskotsberettiga produksjon.

Krav til tiltak

– Arealet må vere eigna for drenering
– Tiltaket må ikkje vere starta før tilskotet er innvilga
– Tiltaket må ikkje føre til skade på natur, eigedom eller kulturminne

Tilskotssatsar

– 4000 kroner per dekar for systematisk grøfting, profilering eller omgraving
– 61 kroner per løpemeter grøft ved anna grøfting (maks 4000 kroner per dekar)

Meir om ordninga på Landbruksdirektoratet.no

Slik søkjer du

Ta kontakt med landbrukskontoret for rettleiing og informasjon om søknadsprosess.

Avløysing ved sjukdom og fødsel

Du kan søkje om tilskot til avløysing dersom du ikkje kan delta i gardsdrifta på grunn av sjukdom, svangerskap, fødsel, foreldrepermisjon eller sjukt barn. Ordninga skal bidra til å dekkje utgifter til avløysing i slike situasjonar.

• Les meir om ordninga Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv.

Tidlegpensjon 

Tidlegpensjonsordninga skal gjere det enklare å gjennomføre generasjonsskifte i jordbruket for dei som har hatt hovuddelen av inntekta si frå jordbruk, gartneri eller skogbruk. Ordninga skal bidra til tidlegare generasjonsskifte og stimulere til ny rekruttering.

• Les meir om Tilskudd til tidligpensjon

Innovasjon Norge – tilskot og investering i landbruket

Innovasjon Norge forvaltar midlar til investering og bedriftsutvikling i landbruket. Føremålet er å leggje til rette for langsiktig og lønsam verdiskaping, og bidra til sysselsetjing, busetjing og eit variert landbruk basert på ressursane på landbrukseigedomane.

Midlane er eit viktig verkemiddel for næringsutvikling i og i tilknyting til landbruket. Det kan givast støtte til investering i driftsbygningar, utvikling av tilleggsnæringar på garden og produksjon av bioenergi.

Søknadsfrist:

Det er inga fast søknadsfrist. Søknader blir behandla fortløpande.

Les meir om investeringsmidlar i Landbruket på InnovasjonNorge.no

Skjåk næringsfond kan gje tilskot til:

• Nydyrking av jordbruksareal
• Investeringar i driftsbygning
• Vatningsanlegg

Regler og vilkår for tilskot til landbruksformål finn du i Næringsfondsvedtektene (PDF, 648 kB).

Næringsfondet i Lom kommune kan gje tilskot til: 

• Driftsbygningar i landbruket
• Fellestiltak i landbruket
• Nydyrking av jordbruksareal
• Kjøp av mjølkekvote
• Vassvegar/damanlegg/vatningsanlegg
• Tynning og avverking
• Skogbruksvegar

Regler og vilkår for tilskot til landbruksformål finn du i retningslinjer for bruk av næringsfondet

Søknadsskjema (PDF, 47 kB)

Jordbruksføretak med vesentleg svikt i planteproduksjon, på grunn av klimatiske forhold det ikkje er mogleg å sikre seg mot, kan søke om tilskot ved produksjonssvikt. 

Søknadsfrist: 31. oktober.

Les meir om Tilskudd ved produksjonssvikt

Føremålet med tilskotet er å leggje til rette for best mogleg utnytting av beite i utmark, redusere tap av dyr og fremje samarbeid i beiteområda.

Beitelag for småfe og storfe, eller enkeltføretak med rett til produksjonstilskot, kan søkje om støtte til investeringstiltak og til planlegging og tilrettelegging i beiteområde.

• Meir informasjon om Tilskudd til tiltak i beiteområder
• Retningsliner for tilskot til tiltak i beiteområde (PDF, 342 kB) i Skjåk kommune

Søknadsfrist 1. juni. 

Søknadsskjema for Tilskudd til tiltak i beiteområder

Få tilskot for fjerninga av gamle og/eller farlege gjerde gjennom tilskotsordninga "Trygg hafeille".

Landbrukskontoret i Lom og Skjåk gjennomfører eit prosjekt for å få fjerna gamle og farlege gjerde. Målet er å redusere skadar på hjortevilt og betre tryggleiken i utmarka. Du kan få tilskot dersom gjerde blir fjerna og levert til Nord-Gudbrandsdal renovasjonsselskap (NGR).

Tilskotssatsar

– 20 kroner per meter rydda nettinggjerde
– 20 kroner per meter piggtråd
– 350 kroner per time ved vanskeleg eller utilgjengeleg arbeid (v/rydding)

Det kan ikkje kombinerast timesats og sats per meter for same gjerde. Tilskotet blir utbetalt etter at søknad er sendt inn.

Slik søkjer du

Når gjerdet er fjerna og levert, må du ha kvittering frå miljøstasjonen. Søknad om utbetaling sender du via eDialog, slik det er beskrive under. Hugs å merke søknaden med: «Tilskot til fjerning av gamle og farlege gjerde».

Mengde innlevert nettinggjerde blir berekna per kubikk, og blir anslått i antal meter. Det kan utbetalast både for gamalt trådgjerde/nettinggjerde på same strekninga av gjerde, men er det fleire høgder med piggtråd blir det utbetalt berre for ei lengd.

 Tilskot utbetalast fortløpande. Når prosjektmidlane er brukt opp vil det ikkje utbetalast meir tilskot.

Vilkår

• Den som leverer inn gjerde som ein del av prosjektet må gje beskjed på miljøstasjonen om dette ved levering
• Alt som leverast av metallgjerde (nettinggjerde, piggtråd mm.) skal vere reint metall
• Stolperestar, kvistar og gras skal fjernast før levering. Er det ikkje reint vil det bli avvist eller at leverandør må betale for levering etter fastsette satsar for usortert avfall
• Det blir gjeve tilskot for alle type metallgjerde
• Det blir gjeve tilskot for gjerde som er rydda i Lom og Skjåk kommunar
• Skal du rydde på eigedom du sjølv ikkje eig må du ha tillating frå grunneigar
• Anmodning om utbetaling må vere innsendt innan 1. desember 2026