Sotvegen – avgjørelse dom i jordskifteretten

Om tvisten

Skjåk allmenning har krevd jordskiftesak for å få på plass bruksordning for Sotvegen. Sotvegen er en vegstrekning på 13 km fra Tuva til Sota. Vegen er adkomst til setrer, fritidsboliger, fiskebuer og naust. I tillegg har Den Norske turistforening (DNT) turisthytte på Sota, og Skjåk allmenning bruker vegen til skogsdrift og ettersyn av eiendom. Vegen er også mye brukt av turister, turfolk, jegere og fiskere. 

Høsten 2018 ble Dyringsbrua, brua der Sotvegen kryssar Åstre elv, tatt av flom. Kommunen fikk tillatelse til å bygge opp igjen ei provisorisk bru, under forutsetning av at denne skulle erstattes av ei ny. Eksisterende provisoriske bru er ikke vassdragsteknisk godkjent av NVE. Tvisten som behandles i denne avgjørelsen er om Skjåk kommune har noe økonomisk ansvar i forhold til gjenoppbygging av Dyringsbrua. Skjåk kommune har lagt ned påstand om at dette kravet avvises. Jordskifteretten har i kjennelse datert 20.03.2023 tatt stilling til krav om avvisning, og kommet fram til at det er nødvendig å behandle dette kraver før den videre behandlingen av bruksordningen. DNT er representert ved prosessfullmektig Aki Johannes Huttu Viitala. Skjåk kommune er representert ved prosessfullmektig Lars Harald Rylandsholm.

Oppsummering og konklusjon

Som hovedregel er det ikke noe krav til at en veg skal ha en viss standard før nedklassifisering til privat veg. På bakgrunn av de faktiske forhold og den lange historikken i denne saken, er retten likevel av den oppfatning at det kan benyttes en analogisk tolkning av vegloven § 7 fjerde ledd slik at kommunen må sørge for at brua er godkjent før den eventuelt overføres til veglaget. Kommunens opptreden med blant annet vedtak om utsettelse av overføring av brua til de private fordi det ikke var økonomi til å sette den i stand, bygging av midlertidige bru, signaler om når ei permanent bru skulle være ferdig og at det at brua ikke er stengt, viser at Skjåk kommune har hatt en intensjon både om at vegen skal bestå og at kommunen skulle ruste opp brua før overføring til de private. Kommunen satt med eieransvaret da brua ble tatt av flommen i 2018. På bakgrunn av eierskap da brua ble tatt av flommen, er rettens syn at kommunen også har en vedlikeholdsplikt. For at vegen skal opprettholde sin funksjon er det nødvendig at Dyringsbrua er der. Uten denne brua kan man vanskelig si at vedlikeholdsplikten er oppfylt, da er det ingen veg å overføre til private. Brua er en del av vegen. For at det skal være en framkommelig veg å overføre til de private må det også være ei godkjent bru. Etter rettens syn er dette noe annet enn at det ikke kan stilles krav om minimumsstandard før overføring av en veg. Kommunen sitter fortsatt med eieransvaret som følge av at det ikke er et veglag som har tatt over ansvaret. Kommunen burde sørget for å medvirke til å få på plass et veglag for den videre driften. Det har de ikke gjort, og følgelig er det ingen som har tatt på seg ansvaret for vegen, eller tatt over eieransvaret. Også reelle hensyn taler for at kommunen har et ansvar. Ved å ikke sørge for at det ble opprettet et veglag med eierskap til brua, medførte det at den verken var forsikret eller omfattet av reglene om naturskadeerstatning. Kommunen har på den måten satt de private i en vanskelig situasjon. Eierforhold til vegen og brua bør avklares i forbindelse med den videre bruksordningen for vegen, for å unngå framtidige uklarheter.

Anke

Avgjørelsen settes til forhånds påanke, jf. jordskifteloven § 8 tredje ledd. Avgjørelsen har fått slik slutning:

1. Skjåk kommune er ansvarlig for samtlige kostnader i forbindelse med nyoppføring av Dyringsbrua.
2. Partene bærer sine egne omkostninger.
3. Avgjørelsen kan ankes straks, jf. jordskifteloven § 8-2, tredje ledd.

Dyringsbrua Skjåk kommune