Tekst til sangen til Oleksander Kupchenko.
Norges hjerte: Syttende mai i Skjåk
Vers 1
Våkn opp, vårt land, under himmelen blå,
I dag forgyller solen snøens prakt.
Våren stiger frem, stor og rå,
I dalens bunn har milde enger vokst.
Morgenen er her — stolt og hellig og klar,
Når enighet i hvert et hjem bor.
Det trefargede korset, flagget vi har,
Vaier over nordlig fjell og jord.
I dag slår hjertene i samme takt,
For landet vårt, i frihetens navn.
Og gamle fjell i høytidelig drakt,
Bader i lys over fjord og havn.
Refreng
Syttende mai — et frihetsrop!
Norge, du skinner i sølvets glans.
Hyll de folk som står sammen i hop,
Og valgte godhetens vei og krans.
Fra sørlandsskjær til nordlysets dans,
Fra dype fjorder til skogens bryn —
Ingen ære er større, ingen er sans,
Enn lyset som stråler i folkets syn.
Vers 2
Se på fjellene — kjempenes hjelm,
De vokter vår fred med evig makt.
I tåkens hav, som en trofast skjelm,
Berører de himmelen i stolt drakt.
Fossene strømmer med hvitkledd man,
Nedover bratte og ville stup.
Hver en skråning i dette land,
Er fylt av troens lys fra dypet opp.
Naturen er mer enn et vakkert bilde,
Den er vår sjel, vårt eldgamle gen.
I skogens dype sprang nasjonens kilde,
Uten lenker og mørkets stein.
Vers 3
Men det fins et ly hvor fjellene er milde,
Hvor Otta-elven ruller turkis og ren.
Der venter Bismo, der hjertet vil hvile,
Og tørke en tåre, så lykkelig og pen.
En fager bygd, med faders kjærlighet,
Hvor Lom og Skjåk i samhold bor.
Her våkner eventyr og sagn i evighet,
Og lyset brenner på hvert et bord.
Jotunheimen står som en mektig mur,
Og verner om hjemmets trygge havn.
Det virker som våren i sin natur,
Har skrevet Guds bud i bygdas navn.
Vers 4
Men størst av alt er folkets ånd,
Hender som dufter av jord og brød.
De holder æren i sin hånd,
Og møter gjesten i liv og nød.
I Bismo bor de trofaste og sterke,
Med blikk som speiler vannets dyp.
Arbeidsfolk med visdommens merke,
Et stolt folk uten svik og kryp.
I bunader brodert med flid og prakt,
Går de i tog mens barna ler.
Jorden er varmet av solens makt,
Og hver en stein sin glede ter.
Bro
La «Ja, vi elsker» runge over dalen,
Og vekke granittens gamle ro!
Vi føler oss som én i festsalen,
Som Gud vil signere og gi sin tro.
Hvert et pust er som fjelluft klar,
Hvert et skritt på egen jord.
Den største arv som vi med oss tar,
Er freden hjemme, der vi bor.
Vers 5
Marsjen går gjennom pyntede gater,
Korpset spiller, og flaggene flyr.
Hvert et blikk som vi møter er glade,
I stunder av lykke som livet fornyr.
Fra Bismo til Oslo, i hvert et bryst,
Brenner frihetens og kjærlighetens ild.
Vi åpner døren mot fremtidens kyst,
Og signer de tanker som gjør oss mild.
La landet gro der tindene rager,
Hvor mennesket selv er herre og svenn.
Under kjempenes vern i alle dager,
Slår millioner av hjerter igjen.
Refreng
Syttende mai — et frihetsrop!
Norge, du skinner i sølvets glans.
Hyll de folk som står sammen i hop,
Og valgte godhetens vei og krans.
Finale
Blomstre, Norge! Vern ditt Bismo så kjært,
La himmelen aldri slukke sitt lys.
Blant innsjøer rene, alt vi har lært,
La klokkene kime uten et gys.
Vi er fjellets barn, vi er troens gnist,
Vi er havet som slår mot stein og vold.
Og på denne dag, så hellig og visst,
Forener fedrelandet oss i sitt hold.
Tekst og melodi: Oleksandr Kupchenko