Sangen til bygda
"Skjåksangen"
Tekst: Kari Fosstuen Melodi: Birger Tangstad
Lengst mot nord i Ottadalen, her ligg kjære bygda vår.
Her er liv og evig fagnad, her dei byggjer her dei sår.
Mellom fjell og høge tindar strøymer elva klar og blank.
Her dei bles dei friske vindar som set furuskog i dans.
Inne på dei vide vidder, vatni blenkjer mellom stein.
Der du ofte går og tenkjer- møter kanskje flokk av rein.
Og når sola sender stråler over fjellbjørk, blom og lyng.
Slik ein heimhug da eg kjenner for mi bygd så glad eg syng.
Alt av eldre tradisjonar, vernast om med varleg hand.
Spelemannens reine tonar knyter saman låt og sagn,
sagn om hender som har gjeve oss ein kulturarv så stor.
For den bygd som for oss alle er den fagraste på jord.
Gardar ligg på båe sider, åkrar står med fine aks,
Jordi som til alle tider gav oss føde så vi vaks.
Sjå vår bygd i vårens prydnad, høgtidsstemt du ser det gror.
Her vi ynskjer å få leva trygt i saman smått og stort.